Hva tenkte du på?

Hva tenkte du – da du kjørte bortover veien i det vakre høstværet? 17 grader i lufta og tidlig tirsdag ettermiddag. Hva tenkte du da sola traff frontruta di og gjorde det litt vanskelig å se? Myste du ut mens du smilte og lo mot han som satt ved siden av deg?

Hva tenkte du da vi bremsa ned farten og til slutt stod helt stille?

Tenkte du at du var sulten og ville fort hjem? Tenkte du på den lange dagen din og alt som fortsatt venta hjemme? Tenkte du at vi var noe jævla søplehuer som ikke takla det sterke lyset? Eller tenkte du på de fine barna til søstern din som du gleder deg til å leke med i helgen?

Eller tenkte du bare på deg selv?

Jeg tror mest på det siste. For jeg tror ikke du var klar over hvor hårfint du var unna å ødelegge ditt eget liv. Jeg tror nemlig du er ganske opptatt av akkurat det – ditt liv. Jeg tror du tenkte på at DU måtte frem. At DU ikke hadde tid til å vente på oss andre. Jeg tror du tenkte på hvor viktig DU er.

Og så tror jeg du lo mot kameraten din da du vrengte bilen ut i motsatt kjørefelt…

Men så stivnet smilet ditt, og latteren stilnet helt. Du tror det kanskje ikke, men jeg så det. Under capsen din endret hele ansiktet ditt seg. Jeg var klar til å hive bilen min ut for å sperre veien din. Vel viten om at det kunne koste meg dyrt. Det hadde uansett vært en lavere pris du risikerte å betale. For du hadde ikke sett det jeg så. Du visste ikke hvorfor jeg bremset ned. Og du hadde heller ikke tid til å vente for å finne det ut.

Så hva tenkte du – da du så dem?

De to, små guttene som så mot deg med redsel i blikket. De to som gikk over fotgjegerovergangen og som du ikke hadde tid til å vente på..?

Jeg håper du skammer deg. At dette sitter i deg for alltid. Med deg i ditt eget fall var du vei til å ta med deg to uskyldige gutter på vei hjem fra skolen. To gutter som vi andre ventet på, men som du ikke ville bruke din dyrebare tid på.

Vet du hva jeg tenkte på?

Jeg tenkte på barna mine.

Og at jeg håper de aldri møter en sånn som deg i trafikken…

Har du også møtt en av disse? En av de som er viktigere enn alle andre i trafikken? Det begynner å bli mørkt og sikten blir dårligere. Det er ikke bare refleks som redder liv. Det er holdninger også…

Hjelp meg å dele – så kanskje han får lese om seg selv!

Jeg håper hun slipper å møte deg rundt neste sving…

Hvis du vil få med deg alt på veien til drømmehjemmet og alt annet som skjer i hverdagen, bør du følge meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!

2 kommentarer

  1. Jeg har møtt på en av disse… en mor! Hun gasset på sånn at hun skulle rekke å kjøre over veien i det vi kom gående, jeg med barnevogn med en liten skatt på et par mnd og en stolt storebror på 2,5 år.
    Ingen holder farts grensen på 30 km på den strekka…
    Alle kjører som svin!
    Jeg er evig takknemlig for at det er bhg veien vår og IKKE skoleveien vår.
    Desverre er den det for veldig mange andre..

    1. Det er altså helt uforståelig!
      Tenk å ta en sånn sjanse…

      Godt det gikk bra med dere! ❤️

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *