Hva er du redd for?

Det striregner ute. Akkurat som verden vet at vi sørger. Vi som er inne. Som om regndråpene vil gråte de tårene vi ikke lenger klarer å felle. Eller hjelpe oss til å gråte ut alt. Vi tier, mens vi venter på at det skal gå over. Men hva er du redd for?

Ka e du redd for?

Frykte du livet ska vera for lett?

Sei meg ka e du redd for?

At alt har gått bra før har du jo sett.

Det dype, stummende mørket. Livet som ble aldeles for tungt. Så alt for svart. Umulig for andre å forstå. Uoverkommelig for de som sitter igjen å leve med.

Jeg er ikke veldig nære, men jeg er nummen. Jeg tenker på henne som legger seg i den store senga alene. På han som skal leve resten av livet uten pappa. Det gjør så vondt at jeg nesten ikke får puste. Jeg ser på mannen min og håper hennes virkelighet aldri blir min. At hennes rop aldri skal slippe ut av meg.

Man vet aldri hva morgendagen bringer. Det er både skummelt og godt. Vi klamrer oss fast til et håp og en tro om at verden som vi kjenner den skal bestå en stund til. Men vi vet ikke. Ingen kan love oss det. Hennes virkelighet viser hvor brutalt livet kan være. Hvordan alt du trodde skulle være der for alltid bare forsvinner fra deg.

Ingenting blir verre om vi snakker om det. Ingenting. Det eneste vi oppnår er at vi lærer mer. Forstår mer. At vi kan skjønne mer om hvor mørkt det kan bli for noen. At vi kan lære at det ligger mer bak et smil enn vi klarer å se. Så la oss se nøyere etter. La oss lytte til ordene som ikke blir sagt høyt. For det kan være de som virkelig betyr noe.

I morgen har jeg ryggen din.

Sammen med alle de andre som er glad i deg, sitter jeg der med deg.

For du er ikke alene.

Aldri.

Trenger du noen å snakke med eller kjenner noen som kan trenge det? Det finnes alltid noen å snakke med på Hjelpetelefonen: 116 123

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *