Nu va’ du smart – nu va’ du veldig smart…

Forrige uke var det absolutte kaos. Jeg føler rett og slett at jeg bare løp. Uansett hvor jeg skulle eller hva som stod på agendaen var tempoet skyhøyt og pulsen like så. I går kveld gikk jeg litt ned for telling og i dag ble jeg rett og slett møtt av en lett oppgitt latter fra osteopaten min. Jeg innrømmer det, jeg har ikke vært så veldig smart…

Jeg sliter med en arm som ikke vil samarbeide, men med alt for få timer i døgnet og en uendelig liste med gjøremål så er det rett og slett umulig å ta hensyn hele tiden. Jeg har rett og slett ikke hatt annet valg enn å ta på meg arbeidsklærne og stå time etter time med malekosten i hånda og beisa vegg etter vegg. Jeg har rulla meg gjennom en gang og ei stue og jeg har gjort det uten forlengerstang. Det siste tror jeg muligens er det dummeste Andreas noen sinne har hørt. Den latteren jeg fikk servert under behandlingen i dag lå godt plassert et sted mellom oppgitt, hånlig og hjertelig.

Og greit, det var ikke så smart. Men når du skal ta bilder om noen få dager, feire en overivrig treåring med 35 gjester og klokka tikker så høyt om natta at du må ta ut batteriene for å få ro i sjela – ja da må man bare jobbe på! Jeg klarer ikke å la vær! Det må bare gjøres.

Så da har jeg løpt mellom debatt, OBS Bygg, boklansering, bollebaking, forventningsfulle øyne og Facetime-møte med flinke Linda hos Hviit. Jeg har forsøkt å holde fokus, men glemt å spise. Jeg har hosta og hatt feber – og løpt videre i hverdagen.

Så i går, når alle gjestene hadde dratt la jeg meg rett ned på senga og var syk. I to hele timer.

I dag har jeg sovna stående i dusjen og sittende på banen, men nå begynner det å føles litt bedre.

Endelig.

Det har kanskje ikke vært så smart, men det har vært veldig effektivit!

Hvis du vil få med deg alt på veien til drømmehjemmet og alt annet som skjer i hverdagen, bør du følge meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!

Uka startet med befaring i det nye huset med brodern.
Onsdag løp jeg fra jobb til jobb!
Mens søndagen stort sett handlet om ei litta, rosa frøken på snart tre år…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *