Til Lisa

Du har opplevd mer enn de fleste. Du har blitt forlatt og funnet. Du har søkt og du har følt. Du har kjent på frykt og på ensomhet.

Du kunne tatt en offerrolle. Det ville vært helt naturlig. I stedet står du rakrygget. Du står i din tro om at det du gjør er rett. Du valgte ikke den lette veien, den alle har sagt du bør velge. Du valgte å bli stående. Du valgte å gjøre det du gjør best – du valgte å vinne.

For selv om du ikke tror det selv, så er det det du gjør. Du vinner.

Du vinner oss – og du vinner deg selv. Du vinner kjærligheten og du vinner selvrespekten. Og så gjør du det ingen trodde du ville tørre – du synger sangen du sang da du trodde du tapte!

Kjære Lisa. Du står forran meg, og jeg føler at det bare er du og jeg. I en sal stappfull av mennesker trekker du meg inn i ditt liv. Du roper ut din sorg og skuffelse. Fra langt nede i dypet henter du frem følelsene du har kjent på. Du leverer din sorg, din skuffelse og din frykt. Du roper ut din ensomhet i tosomheten.

Og jeg tror deg.

Jeg vil løpe opp på scenen og holde rundt deg.

Du står rett opp og ned og gir meg ditt innerste sorte.

Du kjempet for å få meg til å forstå.

Og jeg gråt for deg der du ikke klarer å gråte selv

Tusen takk, Lisa. For at du ga et ansikt og en stemme til alle de som tør å bli.

Og tusen takk for at du lærte meg at det ikke er skamfullt å fortsette å elske.

Se «Tusvik og Tønne – en oppdragelsesreise» på Latter – en latterlig god tankevekker… Og del gjerne innlegget!

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!

1 kommentar

  1. ❤️

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *