Ni år – i går…

Assa, jeg vet ikke hva som er greia, men hvert eneste år klarer min mann og jeg å hoppe galant over kjærstedagen vår. Greit nok at vi husker bryllupsdagen vår sånn mer eller mindre hvert år, men den dagen vi ble kjærster – den går oss lite huse forbi.

Det var jeg som spurte om sjangs. På et svaberg på Sørlandet mens månen speilet seg i vannet. Og nei, vi var ikke 13 år, så langt i fra. Men vi var helt sjukt forelska. Og vi hadde kjent hverandre i tre uker. Jeg følte jeg hadde kommet hjem. At jeg kunne stole på denne mannen på en helt annen måte enn noen andre jeg hadde møtt. Det var akkurat som han så rett igjennom meg. Så sårbarheten bak den tøffe fasaden.

Han lo av vitsene mine og kysset meg i nakken. Vi var på en date og jeg ga opp alt annet. Jeg visste at det var her jeg hørte hjemme. Og jeg har aldri sett meg tilbake. Etter flere år alene var det jeg følte var så vanskelig blitt lekende lett. Hvordan skjedde det? Hvordan er det mulig?

Vi møttes helt tilfeldig og tilfeldigvis ble det oss to. Nå har to blitt til fire, og vi sitter noen ganger og lurer på hva vi har gjort. Det hele er fantastisk og overveldende og litt sjokkerende, men det er alt jeg har drømt om og litt til. I helgen var det oss to på tur med 50 andre. Tid for høy latter, gode opplevelser og masse mat. Vi satt ved siden av hverandre på bussen og holdt hender. Snakket sammen. Opplevde nye ting, fikk egne referanser uten barna tilstede. Det var bare oss.

Så selv om vi alltid glemmer dagen som var i går, så glemmer jeg ikke livet med deg. Eller følelsen du ga meg fra første stund. Neste år er det ti år. Den dagen burde vi kanskje huske.

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!

2 kommentarer

  1. Du er så flink til å få frem følelser når du skriver! All kred til deg!

    I tillegg blir jeg jammen meg litt sjalu på deg og, fordi jeg skulle så innmari ønske at jeg og hadde en mann å komme «hjem» til det er akkurat det der jeg håper en dag skal ramle i fanget mitt!

    Gratulerer med ni år! Høres ut som dere er på god vei til i alle fall 50 til! ❤️

    1. For å si det sånn, jeg var 29 år og på nippet til å gi litt opp, og plutselig var han der!
      Blir din tur også… Garantert!

      Og tusen takk for veldig fine ord!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *