Bryllupssangeren

Jeg satt i bilen på vei til jobb i dag, litt ør i huet etter den eviglange generalforsamlingen i går. Trøtt og kanskje litt lettrørt. Og så kom den. Rett etter andakten på P1. En sang jeg har sunget for mennesker jeg setter veldig høyt. To par som lot meg få være del av deres aller største dag så langt i livet. Sangen jeg sang da det var jeg som var bryllupssangeren.

Og jeg fikk helt ståpels! Sang av full hals i bilen og måtte nesten felle en tåre. For hvor stor er ikke den gleden? Å få kunne være der når to mennesker gir hverandre sitt ja? Være det lille pusterommet midt i seremonien. Der man får hentet seg litt inn igjen og sett ordentlig på den man elsker.

Det slo meg at jeg nok aldri kommer til å glemme min bryllupssanger. Hun som trosset halsbetennelse for å levere Ave Maria fra galleriet i kirken. Hun som sang så vakkert at ikke et øye var tørt. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det var å se inn i de trygge øynene hennes. La hennes styrke gi meg litt ro i det hoppende hjertet mitt. For så stort var det!

Og så stort var det å gi det samme til noen andre også. Det var stort å se de to lykkelige sitte og holde hverandre i hendene. Vite at de heller aldri skulle glemme dette øyeblikket. At de alltid vil ha med seg sangen, ordene og følelsen fra den dagen.

Så i dag tenkte jeg på dere. Vennene mine. Dere som jeg ser alt for sjelden, men som jeg deler et minne med som er enormt for dere – og veldig godt for meg. Og jeg må nesten bare få takke dere for at dere lot meg være en del av dagen deres!

For et liv for meg – er et liv med deg. Jeg vil alltid, alltid elske deg…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

Fra vår store dag…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *