Løpetid

Mai er måneden med definitivt flest julekvelder for kjerringa. Gleden over å finne en helt ledig dag i kalenderen blir så lynraskt avbrutt når du innser at bonusdagen er 17. mai og at denne dagen er så langt fra ledig i kalenderen som den kan få blitt. Det er som om hele Norge har fått løpetid der vi springer fra foreldremøte via dugnad og innom en marsjøvelse. Kom mai du skjønne milde…

Jeg kjenner virkelig på tidspresset om dagen. Det forberedes til generalforsamling, store prosjekter skal ros i land og nye kunder sitter lett utålmodige og venter på resultater. Det er bursdager og bryllup, og det er barn som skal flyttes både hit og dit for å få kabalen til å gå opp.

Og selv om jeg elsker 17. mai, så passer det på ingen måte inn i kabalen at bunadsskjorter skal vaskes og strykes, flaggheising planlegges, grillmat handles inn og sølv pusses. For når i alle dager skal jeg rekke det? Og spesielt siden Aftenposten mener at jeg allerede er for seint ute! Tusen takk for den da, dumme gamle avis. MÅTTE du gni det inn at jeg ligger en hel hestekropp etter skjema og på ingen måte er klar for den store dagen?

I stedet prøver jeg febrilsk å delegere oppgaver der jeg kan delegere. Jeg lesser lange lister over på Ingeniøren og tvinger frem likestillingen han tror vi har. Jeg smiler beroligende til barna og forsikrer dem om at alt er under kontroll, samtidig som jeg innser at jeg ikke helt vet hva de skal ha på seg eller hvor 17.mai-sløyfene dems er. Jeg håper jeg rekker å få på meg bunaden før jeg skal synge nasjonalsangen med naboene mine og jeg satser på at det regner såpass lite at jeg ikke trenger å finne en paraply som passer til bekledningen.

Men aller helst kunne jeg ønske at jeg bare kunne gått inn på soverommet mitt. Dratt for gardina og åpnet balkongdøra. Jeg skulle lagt meg under dyna og kjent på den svake duften av lavendel fra sengetøyet. Og så ville jeg bare sovet. Bare en liten stund. Sånn til mai var over og alt som må gjøres og alle tankene som må tenkes er over og sommeren bare kan starte.

Kanskje jeg til og med kunne våknet opp til litt varme.

Det hadde vært noe det…

Men det går jo ikke. Så da trekker jeg pusten godt ned i magen, løfter blikket og går på en lang ettermiddag med tunga rett i munnen og kruttsterk kaffe i koppen. Jeg kommer vel i mål til slutt jeg også…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

5 kommentarer

  1. Jeg tenkte mye av de samme tankene før! Så ble jeg alvorlig syk og fikk ingenting annet enn tid. Og gjett hva jeg savner aller mest? Den travle hverdagen;) Ikke fordi det er så gøy å springe rundt som en duracellkanin, men fordi man har muligheten. Hopp av karusellen og kjør lettvintløsninger der man kan! Kjøp Fjordland til middag, ferdigkjøpt kake til barnehagens kakebord, og strykefrie festklær- og nyt dagen sammen med de du er glad i. Til syvende og sist er det jo det det handler om<3

    1. Jeg RULER på lettvinte løsninger og strykefrie klær – tro meg!
      Og etter flere år «på sidelinjen» selv, så syns jeg det er fantastisk å ha det travelt. Men noen ting er tyngre å dra i land enn andre. Og noen ting tapper en for mer enn energi enn man får tilbake. Og akkurat nå er jeg inne i en periode der det skjer vanvittig mye kult, men også ekstremt mye krevende…
      Bare mai er over vil det bli langt bedre. Må bare bli ferdig med en i overkant heftig generalforsamling…

  2. Klager tilbake

    Ift instagram. Enig i hva hun over sier. Du skriver at «hvem faen hadde sagt det til en travel mann»! Men nå er hele forskjellen at du klager på at du har det travelt, det gjør sjeldent menn! De jobber hardt og holder kjeft.. problemet er vel ikke mangel på lettvintløsninger, eller at du reelt har det travelt, men det faktum at du velger å klage på det.

    Det du driver med er selvrealisering på aller høyeste nivå. Da troner man øverst i behovspyramiden, og personlig synes jeg jo at det at du har så mye å gjøre er et valg. Men da tenker jeg at det kanskje er lurt å jobbe med ryggen rak. For det siste du vil er vel å livnære deg på klaging?

    Tror det er lurt å reflektere litt rundt hvordan man ønsker å fremstille livet. Fremstiller man, og tenker man mye negative tanker så blir livet som regel med negativt fortegn. 🙂

    1. Det har du helt rett i.
      Heldigvis har jeg et meget positivt syn på livet og går stort sett alltid på med liv ig lyst. Men akkurat denne dagen. Akkurat da det stod på som værst – da skrev jeg om at jeg også syns det er litt mye om dagen.
      Det syns jeg må være greit! Selv om du syns dette ene blogginnlegget var i overkant negativt, så håper jeg du også har lest noe av det andre jeg skriver. Og sier. Og er.

      Ha en riktig fin helg. Det skal jeg ha!❤

    2. Og BTW; jeg livnærer meg ikke av bloggen, om det var det du trodde…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *