Hvordan får du tid?

Her om dagen fikk jeg et viktig spørsmål. Ikke fra en, men fra fler. Et spørsmål som gjorde at jeg måtte stoppe opp og tenke litt. For hva har jeg egentlig kutta ut? Hva er det mer av? Og er det mindre av noe? For hvordan får jeg egentlig tiden til å strekke til – til alt jeg vil og må gjøre?

Det er ingen hemmelighet at jeg driver med mye om dagen. Jeg har alt det vanlige; hus, hjem, barn og bikkje. Jeg jobber og driver for meg selv. Jeg blogger, har #prosjekt2017, trener nesten hver dag og prøver å ta bedre vare på meg selv. Jeg er styreleder i en huseierforening med veldig mye på trappene og jeg planlegger en stor jobb som skal gjøres på hytta. Og så prøver jeg å få med meg litt med familie og venner sånn ellers også. Jeg er enig i at det er mye.

Men hvordan får jeg tid til alt?

Det er utrolig mye jeg ikke rekker. Ting jeg må prioritere bort. Vi handler mat på nett og går sikkert for korte turer med hunden i hverdagen. Det finnes masse vi skulle gjort hjemme og enda mer vi burde gjort for andre. Og når jeg tenker meg om, så vet jeg ikke helt hvordan jeg rekker alt. Jeg jobber ekstremt fokusert og målbevisst. Jeg er sikkert litt mer effektiv enn gjennomsnittet og jeg tar de snarveiene jeg kan, men det handler nok aller mest om at jeg planlegger veldig nøye.

I dag har jeg f.eks. rukket en litt treg morgen med barna, vi tøysa og hoppa i senga (ikke si noe til Ingeniøren). Vi måtte vaske sengetøyet til Lillesøster, så det ble satt på en vask mens jeg drakk en ny grønn te jeg innbilder meg at er veldig bra for meg. Jeg sorterte alt skittentøy før jeg smatt i treningstøyet, kledde på barna og vi tok fatt på veien til barnehagen. På vei hjem ukeshandlet jeg og var ferdig med det før klokka rakk å bli halv ni! Hadde jeg ikke bestemt meg for den planen før jeg våkna, så hadde det heller ikke blitt noe av. Handlelista lå klar, panteflasker var pakka og det samme var alt til barna.

Og en dag på hjemmekontoret har resultert i en avtaleavklaring, tilbud har blitt sendt ut, møter booket, avgjørelser tatt og telefonmøter gjennomført. Jeg har skrevet, vasket fire klesvasker, endelig fått lakket neglene igjen, redda noe av det våteste ute og fått unna flere kilo med dårlig samvittighet.

Men det som kanskje gjør den aller største forskjellen i hverdagen nå kontra før er at jeg nesten ikke ser på TV lenger. Det går virkelig i ett, men det er så mye gøy innimellom det litt kjedelige, at jeg nesten ikke merker at jeg blir sliten en gang. Så selv om jeg nå har utsatt skjortestryking i over en uke, så føler jeg at jeg faktisk har hodet over vannet, er full av nyvunnet energi og ikke minst så har døgnet fått noen flere timer etter at TVen ble skrudd av, rett etter Barne-TV.

Det er de tidstyvene assa…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat


 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *