EtterPåskeFormen

Man blir jo litt spent. Ikke noe rart ved det. I alle kanaler har det blitt ropt høyt om hvordan man skal klare å stå i mot kilovis med påskemarsipan, litervis av vin og eggevis med smågodt. Den berømte EtterPåskeFormen står i fare – og nå faller dommen…

Da påskeferien endelig kom var jeg sliten. Fryktelig sliten. Jeg hadde trent hardt, seks dager i uka, siden 9. januar. Kun noen små avbrekk. Alltid etterfulgt av en snikende dårlig samvittighet. Et ikke ubetydelig kaloriunderskudd. En voldsom mobilisering for å finne tilbake til en kropp jeg visste fantes der inne et sted. Jeg leste blogger, lå og funderte; hvordan skulle jeg klare å unngå å gå opp tre kilo? Eller miste formen? Ville jeg komme tilbake til hverdagen sånn som jeg vendte tilbake etter juleferien?

Så slo det meg; burde jeg ikke rett og slett ta litt fri? Er det ikke det ferie handler om? Skal jeg virkelige telle kalorier og ha bagen full av treningsutstyr når jeg skal tilbringe en lang uke sammen med familien min på hytta? I alle medier tyter det ut informasjon og fokuset er i beste fall entydig; slik unngår du å bli feit i ferien. Og jeg lar meg påvirke. Selv om jeg ikke burde.

Så jeg tar med meg løpesko og løpetights. Vi snakker om det på forhånd – vi skal trene hver dag. Vi skal ikke drikke vin hver kveld eller spise godteri. Vi skal leve som om det var en vanlig uke, være sammen, men ikke leve som grever. For en ferie det skal bli!

Eller..?

Det blir ikke sånn. Vi griller pølser ute og nyter bobler i solveggen. Vi lager god mat og feirer påske. Det blir ikke trening hver dag, men det blir aktive dager. Det blir en løpetur, litt styrke på gjesterommet. Det blir en skitur og en dag i bakken. Så må det måkes, en ettåring skal løpes etter. Det lastes ski ut og inn og frem og tilbake. Vi dropper potetgull, men tar ett glass vin til. Og vi hviler…

Kroppen henter seg inn. Plutselig gjør ikke hofta så vondt når jeg ligger lenger. Den tunge hodepinen forsvinner. Sola varmer i kinnene og samværet med barna gir meg ny energi. Jeg kjenner at skuldrene synker, at jobb blir lagt enda litt lengere bak i bevisstheten, og nærheten til mannen min blir større. Vi ler mer, vi koser oss, og vi opplever livet med litt større barn.

Men jeg gruer meg til å kommer hjem. Jeg gruer meg til å gå på vekta, snøre løpeskoa og komme i gang igjen. Jeg leser enda ett blogginnlegg om hvordan man skal komme i gang igjen. Og jeg hiver meg i tightsen så fort vi har tømt bilen og barna sitter ved middagsbordet. Jeg løfter vekter og jeg løper en tur dagen etter. Og så går jeg på vekta.

Vi har kost oss. Vi har spist godt. Drukket det vi har hatt lyst på. Vi har slitt sofaen og levd en sakte påske. Jeg har ikke trent hver dag, jeg har ikke gjort alt jeg hadde tenkt. Men vet du hva? Formen er kanskje enda bedre enn før jeg dro til fjells. Vektpila har ikke beveget seg en millimeter. Det verker ikke i alle ledd og treningsgleden som var litt laber siste uka før ferien, har virkelig kommet tilbake.

Så dommen min er klar; ikke la deg stresse av alle som mener at du må det. Lytt til kroppen og tillat deg å ta fri! Ikke tenkt at alt du har oppnådd forsvinner som dugg for solen om du drikker vin eller griller pølser med barna. Det er så mange hverdager! Det er så mange dager å leve sunt og ta snusfornuftige valg på – ikke la de dagene ta over i ferien også!

Så nå som fridagene kommer tett som hagl fremover – det ER lov å senke skuldrene! Du MÅ ikke løpe i en time på 17. mai før tog og rebusløp og bunad og grillfest. Ikke tell kalorier midt i Himmelspretten. Ta en is når sola endelig varmer!

Det er dette som er livet. Det er nå vi lever det!

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

2 kommentarer

  1. Du er SÅ inspirerende!! Det er så godt å lese slike innlegg hvor du gir (hvert fall meg), et bedre tankesett! Jeg har så lenge jeg kan huske vært veldig opptatt av kropp og vektnedgang og at jeg ikke kan spise det eller det for da blir ALT ødelagt. I perioder må jeg innrømme at dette har preget livet mitt i stor grad, og det verste er at dette har ikke gitt resultater heller! Vekta har stått stille (eller heller gått opp…) og jeg har ikke klart å kose meg så mye som jeg burde.
    Jeg fikk ei datter i 2015 og jeg husker at jeg tenkte på barsel at «nå har du føda, så nå er ikke godteri, brus eller saft lov lenger». Til og med jordmødrene begynte å bemerke hvor lite jeg spiste og drakk. Når jeg tenker tilbake på det nå blir jeg bare trist… ikke har vekta gått nedover heller! Jeg tror rett og slett min negative tankegang Bare gjør meg usunn.
    Det jeg vil frem til er egentlig; TAKK for at du er et godt forbilde og for at du gir meg et sunnere bilde av hvordan man bør leve sunt 🙂 jeg har fulgt deg siden du fikk lillesøster, og jeg følger deg med glede videre<3

    1. Ååååå – så koselig og fin kommentar, Lise!!!
      Det er ikke lett det der. Det med kropp og mat og hva som egentlig er sunt. Jeg tror vi må bruke ordet BALANSE mer enn sunnhet. For jeg tror balanse er det sunne! Jeg har mer tro på at friske blomster og ett glass vin gjør meg mye lykkelig enn knekkebrød og en cm mindre rundt livet… Dessuten har jeg resten av livet på å få den kroppen jeg vil ha! Det er ikke noe hast!!!

      Og du – tusen takk for at du blir med meg videre. Jeg liker så godt å vite at jeg har noen «på laget»!
      Klem…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *