Nå døden etterlater deg alene

Jeg ser at du ikke skjønner det enda. At du ikke klarer å forstå det. Jeg ser redselen, ensomheten, panikken. Og jeg kjenner den helt bort til meg. Jeg kjenner det når du gir meg en klem. At du ikke vil gi slipp. At du ikke kan gi slipp.

Og jeg får så lyst til å rope ut angsten sammen med deg!

For i din panikk kjenner jeg på min egen. Jeg sørger over han som er borte, men det er din sorg som fyller meg. Det er din sorg som gjør det tungt å puste. Det er din sorg som forteller meg hvor heldig jeg er. Det er din sorg som minner meg på hvor hardt jeg må kjempe for det jeg har.

Vi har vært i samme båt. Du for mange år siden, jeg i en helt annen tidsalder. Du ser på barna mine med et helt spesielt par øyne. Du elsker at barna mine finnes mens du sørger over at dine aldri kom. Og nå har han du delte sorgen med forlatt deg.

Jeg lurer på om jeg hadde klart det. Å fortsette å leve.

Og det lurer kanskje du på også. Der du sitter i det store rommet fylt til randen av kjærlighet. Varmen som omslutter deg er like varm som den dere har gitt oss rundt dere i alle år. Hendene som stryker deg over ryggen er like ekte og ærlige som dere alltid har vært mot alle oss.

Dere. For det var alltid dere.

Og i et liv levd i den sterkeste kjærligheten og tosomheten jeg noen gang har fått se, har dere stått sammen som hverandres påle. Hverandres styrke.

Jeg vet at du vet. Du vet at jeg vet.

Og nå roper det inni meg! Jeg kjenner på den rå, ubarmhjertige, nådeløse, jævlige tomheten som må rive i deg. Angsten når du våkner og kjenner at det faktisk er sant! At han er borte! At han ikke kommer tilbake!!!

Jeg kjenner på råskapen og urettferdigheten i livet – og vet at det er sånn livet bare er.

Men akkurat i dag kunne jeg ønske døden ikke fantes.

I dag kunne jeg ønske den hadde gått forbi akkurat ditt, lille hus.

I dag kunne jeg ønske jeg kunne tatt sorgen for deg.

Takk for gode minner…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

2 kommentarer

  1. Aah, så utrolig sterkt skrevet. Nå ble jeg skikkelig lei meg. Kjente virkelig på ordene i teksten din.
    Tenker på deg. Og tenker på den snille og nå ensomme damen <3
    Bra hun har deg og dere. Fortsett med det!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *