En liten pause

Noen ganger lytter man ikke så mye som man kanskje burde. Man lar signalene fare forbi. Man setter seg ikke ned og tar hensyn til det kroppen prøver å si. Det er som det sitter en overivrig toåring inne i bakhodet og pirker på lillehjernen med en lang pinne, men som ei god og dreven tobarnsmor klarer jeg lett å skyve det bort.

Og vips så ligger jeg pal på sofaen.

Jeg burde jo skjønt det da kroppen gjorde vondt omtrent hele tiden. Jeg burde sikkert ha skjønt det da jeg begynte å trenge enda mere søvn. Jeg burde sikkert sett det da jeg fossblødde neseblod. Men jeg tok ikke hintet før jeg fikk migrene på vei til jobb i går.

Velvel – man lærer så lenge man lever!

Heldigvis er det snart påskeferie. Og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til det! En uke sammen med familien min. En uke på hytta med skiturer, akedager, grilling, solvegg, påskeegg, god mat, litt vin, bøker, spill, venner, familie, krim på TV og armkrok i sofaen. Dette trenger jeg nå!

De siste ukene har nemlig vært et lite kaos. Vi har jobba beina av oss vi to voksne. Vi har planlagt ned i minste detalj for å få alt til å gå opp. Vi har kjøpt oss hjelp og vi har utnyttet alle muligheter vi har for å overleve. Både som familie og som par. Ingeniøren har jobba døgnet rundt og jeg har hatt alt det andre. Nå trenger vi hverandre. Vi trenger å være sammen. Koble oss på hverandre igjen. Holde litt hender og kanskje til og med kline litt. Hvem vet…

I går så jeg litt mørkt på det hele. Jeg følte kroppen svikta og livet var litt tungt. I dag er en ny dag. Hodet faller på plass og jeg er klar for å ta fatt på hverdagen og treningen igjen!

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

3 kommentarer

  1. Starter om igjen

    Apropos påske og pause, jeg følger deg på Snap og leser din blogg 🙂 liker deg godt og har spurt deg om leggetips (TAKK ENDA EN GANG, 30 min tidligere funker som fy og vi har en SUPER legging ❤❤❤❤). Men nå lurer jeg på en annen ting: alkohol og barn, jeg har vokst opp med et sundt forhold til alkohol. Mine foreldre kunne ta seg ett eller 2 glass i blant, om det var noe ferie eller hverdag spiller ingen rolle og de ble aldri beruset som jeg kan huske. Min mors far og min fars mor var begge alkoholikere uten noen store traumer for oss. De var syke men det var det eneste vi kjente av dem og aldri noen trassige opplevelser der. Jeg har selv et sundt forhold til alkohol og tar meg et glass i ny og ne men aldri foran snuppa på 2 år. Jeg og barnefaren hadde samtaler om at om vi skulle ta ett glass så kunne vi gjøre det når hun sov. Men så tenker jeg nå, om jeg tar en øl før hun legger seg er det da ingen skade… Er dette bare tulle fokus ?
    Har du og mannen noen gang hatt barn og alkohol samtalen og hva er fine tanker om slikt?

    1. Så bra at leggingen funker nå! Det fortjener både du og Lille – er jo ikke noe gøy når avslutningen av dagen blir et lite helvete…

      Angående alkohol og barn så må jeg jo først og fremst presisere at det selvsagt ikke hører sammen som hånd i hanske. Det er vi som er voksne som har ansvaret for at barna våre opplever trygghet i alle situasjoner, og denne tryggheten er skjør og sårbar. Samtidig mener jeg det blir feil å skjule all form for alkohol for barna mine frem til de blir store og «plutselig» oppdager at mamma og pappa drikker vin! Jeg tror også at dette kan være med på å trigge en nysgjerrighet tidligere, og det ønsker jeg jo selvsagt ikke.
      Vi drikker vin til maten, tar en øl i sola eller popper en flaske bobler om noe skal feires. Samtidig får barna gjerne en spesiell drikke også. «Barnevin» (eplejuice), barnechampagne (sånn grusomt skvip i morsomme flasker) eller bare vann med isbiter og lime i. Og vi skåler og fjaser og lager «familiefest»! Samtidig kan vi også lage «Familiefest» med saft og pizza på en helt vanlig torsdag. Da ser de at alkohol ikke er ensbetydende med noe som helst og vi har det gøy og fint sammen i mange forskjellige settinger.

      Så – ja, vi har snakket om dette og har et bevisst forhold til alkohol og barn. Vi bor tett med mange småbarnsfamilier rundt oss og barna opplever trygge voksne som tar seg litt vin i festlig lag. Eller en mamma og pappa som koser seg med god mat og drikke i en rolig familiesetting. Jeg tror ikke barna tar skade av dette. Og samtidig har vi foreldrene det veldig bra sammen. Og det er jo ikke så dumt oppe i det hele det heller…

      Dette er det utrolig mange meninger om, og jeg vil påpeke at dette er det vi føler fungerer for OSS. Jeg syns du så absolutt kan ta deg en øl mens datteren din er våken, men det viktigste er ikke hva jeg tenker, men hva du føler er rett! Og at man alltid kan gi barna det de trenger – når de trenger det. Det tror jeg du fint kan etter en øl eller to…

  2. Starter om igjen

    Helt enig, har ikke mange å prate om dette temaet med så da er det trivelig med andres sunde syn 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *