Takk for i dag da!

Denne dagen gikk jo bare sånn passe må jeg si… En time for tidlig start, sutrete og kranglete barn, panikkbaking før kl 07.00 og litervis med dårlig samvittighet utover dagen. Ei svidd eplekake, to nystekte brød og en mann med ManFlue seinere er jeg mer enn klar for senga. For en møkkadag!

Altså, sånne dager som dette har man jo bare lyst til å avslutte egentlig før de har starta. Man må jo bare innse at ikke alle dager kan være like greie, men det får da være en grense! Jeg valgte helt feil vei hjem og endte i en eviglang kø, sengetøyet oppførte seg som en ball i tørketrommelen litt for lenge og ble aldri tørt, og nå er jeg så trøtt at jeg har helt vondt i nesa! Går det egentlig an?

Jeg har pakka for barna, tatt brødene ut av ovnen, tenkt at eplekaka helt sikkert blir grei om jeg strør litt melis over, lagt nest siste klesvask i maskina, redd opp senga, støvsugd første etasje, vaska badet, kasta siste rest av uteplanter, gitt superforkjøla Lillesøster litt mer flaske og planta rumpa mi hardt ned i sofaen med et godt glass vin og en tanke om at resten av denne dagen bare får fortsette uten at jeg blander meg stort mer inn.

Noen ganger er det faktisk ikke mer å gjøre! Noen ganger må man bare la Mannegruppa Ottar få holde på ukommentert. Noen ganger må man bare si at resten må tas i morgen. Noen ganger må man bare legge beina høyt og tenke at høstfjellet venter på oss i morgen. I all sin prakt og i strålende sol vil dets lune farger og siste varmende solstråler gi oss et lite pust i hverdagen som akkurat har begynt.

Og da spiller det ingen rolle om jeg rakk å tørke støv eller ei…

Men akkurat nå – nå takker jeg for meg!

Denne dagen er det om å gjøre å glemme fortest mulig…

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *