Et blaff av glamour

Alle burde ha ei kjendisvenninne. Aller helst ei venninne som gjør at håra i nakken reiser seg av stolthet og som er så tøff at du aldri tviler på hvem du ville tatt med deg i krigen. Jeg er så heldig at jeg har ei sånn ei i livet mitt. Det er jeg skikkelig glad for!

En gang i verden var planen min at jeg skulle stå på en scene resten av livet. At jeg skulle synge, danse og gi noe til andre. Jeg drev med revy og musikal og hele livet mitt var fylt til randen av noter og tekster. Det fantes knapt noe annet og jeg var fanget i scenelivets mystikk. Jeg fikk jobbe med tekster og sanger av Bye og Rønning, med Martin Beyer-Olsens mange vanvittige påfunn og Vemund Viks myndige regihånd. Lenge før de var vår nye kulturelite drakk jeg øl med de kuleste gutta og jentene, og om det ikke var så glamorøst så var det vanvittig morsomt.

Nå er de ukentlige Idol-vorspielene byttet ut med en premierefest i ny og ne med bobler i glasset og bittesmå kanapeer på Latter. Det er en verden så fjern fra Rekkehusgrenda at jeg noen ganger føler meg som en statist langs veggen i mitt eget liv, men så trekkes jeg inn i virkeligheten og innser at dette er faktisk det livet jeg kommer fra. For det hagler inn med gode klemmer og anerkjennende blikk. Det er ikke bare jeg som husker de. Det er ikke bare i mitt gjennomsnittsliv at det finnes minner om en svunnen tid der alt dreide seg om å komme seg opp og frem og lykkes i en beinhard verden. Det er ikke bare jeg som har beundret og sett opp til, eller som følger med på gamle bekjente og kjenner på en stolthet over hva den andre får til. Og det er så godt!

Det er godt å ta en tur tilbake til det gamle livet. Det livet som har preget meg så mye og gitt meg så vanvittig mange gode minner og opplevelser. En tur tilbake til det som en gang var virkeligheten og hverdagen min, men som nå virker som et annet menneskes liv. Et liv jeg er sjeleglad for at jeg har levd.

Så nå sitter jeg igjen ved kjøkkenbordet i Rekkehusgrenda. Med vannblemme under tåballen som en litt ubehagelig påminnelse om at jeg går litt for hardt inn for komfort fremfor stil for tiden, men med et solid påfyll av selvtillit og energi etter en snartur innom det gamle livet.

Jeg er kanskje gammalt nytt, men jeg er ikke helt glemt for det!

Premierefest2

Følg meg i hverdagen på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no

2 kommentarer

  1. Livet i Casa Didriksen

    Wow….. Er i allefall langt fra Gildeskål…. 🙂 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *