Kjære Jordmor

Jeg skjønner at du helt sikkert ikke har tid til å bli kjent med meg. Jeg forstår at et langt brev eller en enorm journal ikke kan prioriteres nå, men jeg har en bønn til deg. En bønn om at du ser meg, om enn bare i ett lite øyeblikk. Jeg trenger ikke mer, men jeg trenger det…

Jeg vet at du ikke har hatt tid til å fortelle om ferien din til en eneste kollega. At bildene fra den kritthvite stranda i Hellas kun lever på din netthinne og aldri har blitt vist frem på pauserommet. For der har du ikke vært. Ferietid er fødetid, og der vi andre tar det litt rolig de første dagene på jobb, må du løpe fra fødestue til fødestue og kanskje til og med sende noen til et annet sykehus. Det er overfylt og varmt, det er travelt og hektisk; det er fødehøytid i Norge!

Ingen spurte deg om ett barnehageopptak i året var greit. Om det var lurt at alle født før 1. september ble garantert plass. Ingen spurte deg om du var villig til å ofre ferien din, jobbe med drøssevis av fremmede vikarer, kjenne at du ikke strekker til en eneste dag på jobb. Ingen spurte deg om du var villig til å ta det ansvaret og bære alle disse fødende kvinnene på dine skuldre der du løper gjennom sommernatta for å rekke inn til den neste lille babyen som er på vei.

For aller helst vil du være der hele tiden, holde i hånda, skape den gode, trygge atmosfæren du vet er så viktig. Du vil gi det fødende paret den roen de trenger. La de føle at de er langt unna resten av verden, langt unna et travelt sykehus, langt unna den trøblete plasskabalen som du og kollegene dine prøver å legge. Langt unna det stresset du kjenner på hver eneste dag.

Så jeg ber deg om bare dette ene; se meg. Om enn bare litt. La meg få føle at jeg har din oppmerksomhet de minuttene du rekker å være inne hos meg. La meg føle din kompetanse og la meg smittes av din indre ro. La meg kjenne at du har tro på meg, selv om jeg er redd. La meg føle at jeg kan stole på deg, til tross for at tre andre gjør det samme – samtidig. Ikke avfei meg eller gjør spørsmålene mine ubetydelige. Det er de jeg har, her jeg er nå. Ikke stress meg fordi noen andre venter på gangen. Ikke avfei meg fordi tankene dine er et annet sted.

Dette skal bli min fødsel. Dette skal bli den oppreisingen jeg trenger for å føle meg som en stolt fødekvinne etter en vond opplevelse sist. Jeg har forberedt meg, men jeg klarer ikke dette alene. Jeg trenger deg, og i noen timer vil du være det viktigste mennesket i livet mitt og fylle hele min verden og min bevisthet. Og jeg kommer til å være redd.

Jeg kommer til å spille tøff, men jeg er redd. Livredd.

Så kjære jordmor – se meg. Se hele meg. Se forbi fasaden og inn i øynene mine. Se de små tegnene som jeg vet at du kjenner så godt. For da blir jeg trygg. Da vet jeg at du vet. Da tør jeg gå gjennom smerten uten deg der inne. Da tør jeg å stole på meg selv og min egen kropp.

Kjære jordmor; jeg ser deg – vær så snill og se meg også…

Dette er mitt fødebrev. Det vil neppe bli lest av min jordmor når fødselen endelig er i gang, men hjelp meg å spre det ved å dele det videre! Så kanskje en jordmor et eller annet sted der ute vil lese det og føle seg litt sett… De fortjener det!

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no

10 kommentarer

  1. Mai-Britt Rubach

    Det var omsorgsfulle ord til og om meg som jeg skal ta med meg I møtes med de fødende når jeg starter på jobb igjen etter ferien. Før øvrig en fantastisk jobb I møte med spente og ventende foreldre som fortjener å bli sett og hørt. En takk til deg for engasjement og forståelse.☺

    1. jannorama

      Og så viktige dere er for oss!!! Tusen takk for at du leste…

  2. Linda Magerøy

    Fine og innsiktsfulle ord. Jeg skal se etter deg, og se deg når du kommer. Lykke til med den kommende begivenheten, og velkommen inn i verden til det nye lille mennesket.

    1. jannorama
  3. Merete Høntorp Gandrud

    Kjære deg!
    Det var dypt rørende lesning for en jordmor. Takknemlig for dine klare ord. Tankevekkende i en hektisk tid. Lykke til med din forestående fødsel. Ønsker deg alt godt.

    1. jannorama

      Tusen takk… Jeg venter spent!

  4. Berit hembre

    så viktig å bli sett og hørt og vist respekt. Mange overgrep skjer på sykehus mot fødende. Og vonde opplevelser sitter lenge..
    Viktig at kvinner vet de har andre valg også.
    Ved hjemmefødsel opplever de fleste å bli hørt og respektert. Der er vi der for bare deg..
    Lykke til❤️❤️❤️

    1. jannorama

      Men ikke alle kan eller vil føde hjemme, og hvorfor ikke jobbe for å forbedre forholdene på sykehusene i tillegg til å opplyse om fordelene ved hjemmefødsel?
      Jeg opplevde å bli fantastisk godt vare på da jeg fødte sønnen min, men det var i januar. I august er forholdene helt annerledes på sykehusene grunnet et vanvittig press på avdelingene.

      Jeg håper på en trygg opplevelse denne ganen også!

  5. Beate Lund Tørud

    Jeg sendte inn mitt fødebrev allerede ved OUL i uke 18.
    Samtlige mennesker som skulle inn på vårt rom, hadde lest brevet, og alle tok hensyn til våre behov og tanker.

    Kanskje du bør sende inn brevet en stund før selve fødselen? 🙂

    1. Så fantastisk at det fungerte sånn!

      Jeg har ikke fødebrev, og hadde der heller ikke sist. For meg handler det om at jeg ikke vil legge for mye føringer på forhånd da det eneste som er sikkert er at ting vil bli helt annerledes enn man tror og håper!

      Nå satser jeg på at det er dager til fødsel, så det blir uten fødebrev denne gangen også.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *