Ikke syk, men sykmeldt

Vi er alle skjønt enige om at en graviditet på ingen måte er en sykdom. Dog har jeg ved flere anledninger, og med god grunn, hevdet at det kan føles som det. At det å spy i fire og en halv måned på ingen måte får deg til å føle deg frisk og i lykkelige omstendigheter. Ei heller ville noen andre i samfunnet gått på jobb i en slik tilstand, man ville nok heller blitt lagt inn. Alikevel kjemper kvinner i Norge hver dag med egen selvrespekt og omgivelsenes forståelse når de ikke mestrer jobb og svangerskap så godt som vi alle ønsker. Må det være sånn?

Her om dagen fikk jeg et brev fra NAV om at jeg snart har vært sykmeldt i 39 uker, og at det derfor var på tide å tenke på hvordan jeg så for meg fremtiden. Heldigvis opplyste de om at dette var et standardbrev og at jeg kanskje allerede hadde en plan. I så fall fikk jeg lov til å se bort fra brevet. Så det gjorde jeg. For jeg har jo en plan! Jeg skal bare føde litt jeg, så vil jeg med stor sansynlighet få det veldig mye bedre. Men burde jeg kanskje hatt det som heter svangerskapspenger og ikke sykepenger i alle disse ukene? Og hvorfor blir så få gravide kvinner ført over på denne stønaden, men i stedet holdes på sykepenger?

I all hovedsak skal svangerskapspenger bevilges til gravide der fosteret står i fare dersom kvinnen fortsetter i arbeidet slik det foreligger før man blir gravid. Det vil si at det ikke er muligheter for arbeidsgiver å tilrettelegge for videre arbeid uten at det er fare for babyens liv og helse. Når jeg leser jordmødres eksempler på hva dette kan være, så slår det meg at en viktig gruppe helt og holdent utelukkes fra deres resonnementer; de som jobber på kontor. Kvinnelige sjefer med mye ansvar. Prosjektledere, revisorer, advokater. Kvinner som tilsynelatende ikke har en fysisk utfordrende jobb, men som har et arbeid der 50% nærvær ikke er nok! Der det ikke lar seg gjennomføre å bare jobbe litt. Der nattskift eller tunge løft ikke er utfordringen, men det at du ikke evner å holde deg våken gjennom et helt budsjettmøte eller ikke lenger mestrer å holde alle ballene i luften sasmtidig fordi hodet har tatt permisjon allerede og hele kroppen protesterer.

For hva gjør salgsmål og budsjettkutt med nattesøvnen når du samtidig sliter med et vondt bekken og skumle tanker om det som venter? Hva skjer egentlig med permisjonstiden om resultatet ikke står til forventningene og lønna plutselig har gått betraktelig ned fordi du ikke har klart å prestere mens du hang over doskåla på kontoret? Og hvordan kan en avdelingsleder med personalansvar være litt tilstede uten at det går utover den totale leveransen til avdelingen?

For noen fungerer rett og slett ikke det livet. Det livet der man ikke presterer og leverer. Der hverken jobb eller den vordende mor får det til å fungere. Det er kanskje ingen direkte fare for fosteret, men mor kan ikke fortsette i jobb. Da blir hun sykmeldt. Uten å være syk. Har vi rett og slett glemt en hel gruppe på likestillingsveien? I jakten på høy kvinneandel i arbeidslivet? Jeg er redd vi har det.

God kvinnehelse er god likestillingspolitikk. Det er ingen tvil om at god sikkerhet i permisjonsordningen og tilrettelegging i lovverket rundt den gravide kvinnen har stor betydning for den høye kvinnelige deltakelsen i norsk arbeidsliv. Samtidig varsles det om stadig høye sykmeldingstall blant kvinner, og ingen ser ut til å finne ut av hvorfor det ene kjønnet er så overrepresentert i statistikken. Nå sier ikke jeg at svangerskapsrelaterte plager står for hele denne forskjellen, men burde vi kanskje se enda nærmere på tallene og tenke oss litt om i forhold til kriteriene for å få svangerskapspenger fremfor å bli sykmeldt?

Jeg tror ingen ønsker å gå sykmeldte i en evighet, vertfall har ikke jeg ønsket det. Alikevel har jeg endt opp med å få brevet fra NAV. Det som sendes til alle etter 39 uker. Jeg har blitt en i den mørke statistikken. Både jeg og babyen min har hatt behov for at jeg har vært hjemme. Ikke fordi jeg har vært syk, men fordi jeg har følt meg sånn. Jeg har ikke kunnet nå min arbeidsgivers behov til nærvær, reisevirksomhet, personalledelse, tusen baller i lufta og 110% oversikt over alt – alltid. Og for meg finnes det da ingen annen løsning enn å være sykmeldt.

Jeg tror vi har glemt en gruppe når vi bestemte oss for hvem som kan ha rett på svangerskapspenger. Vi glemte de som har helt vanlige jobber til helt vanlige arbeidstider. Vi er kanskje ikke syke, og arbeidet vårt utsetter ikke nødvendigvis babyen vår for livstruende risiko, men de rundt oss ser at vi ikke kan jobbe som vanlig. Da blir vi syke.

Jeg er ikke syk, jeg er gravid med komplikasjoner. Kanskje statistikken hadde sett litt annerledes ut om jeg hadde fått fortsette å være det også… God kvinnehelse er ikke bare god politikk, det er også god økonomi. Ja også ser det litt bedre ut i statistikken da selvsagt!

Har du forsøkt å få svangerskapspenger i stedet for sykemelding? Og har noen i det hele tatt nevnt dette som et alternativ for deg?

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no

9 kommentarer

  1. Veldig bra skrevet!! Helt enig med deg er selv sykepleier med mye nattarbeid, som ikke har latt seg kominere med svangerskap. Ble først delvis sykemeldt, men gikk deretter over på svangerskapspenger. Men dette var noe jeg måtte finne ut av selv, og når jeg ringte det lokale NAV-kontoret fikk jeg inntrykk av at dette var ikke noe jeg bare kunne be om(!), jeg eller barnet var da ikke utsatt for farlige stoffer eller noe. Men med hjelp av sjefen min og fastlegen fikk jeg det innvilget uten problem

    1. jannorama

      Det er akkurat som om man ønsker at gravide kvinner heller skal være sykmeldte enn motta svangerskapspenger! Det virker jo helt rart…

  2. Tonje Sunnset

    Jeg har kommentert på instagram også, men denne saken engasjerer meg! Nå har jeg endelig etter en enorm kamp fått innvilget svangerskapspenger, men hvorfor skal dette være en kamp? Et hvert svangerskap er unikt, alle opplever det å gå gravid forskjellig. Det er mange grunner til at man ikke kan/bør jobbe når man er gravid, uansett hvilken type jobb man har. Synes du er tøff som tar opp dette. Hvis du nå blir syk etter fødselen så står jo du nesten på bar bakke uten rett på sykepenger etterhvert.. Og det fordi du har mottatt sykepenger og ikke svangerskapspenger, som i praksis er samme utbetalte sum. Jeg synes det er noe å jobbe med her..

    1. jannorama

      Er så enig Tonje!!! Og det virker nesten som om det er en motvilje et sted mot at kvinner skal få svangerskapspenger! For hvorfor kjemper NAV mot leger og jordmødres anbefaling? Er det et budsjettspørsmål eller bare uvitenhet og lite kunnskap? Nei, dette må det tas litt tak i kjenner jeg…

  3. Cecilie

    Tror jeg kommer til å søke svangerskapspenger. Håper jeg får det innvilget. På NAV sine sider står det at man kan søke pga psykososiale forhold, regner med at dette kan være stress, osv? Nå har vi mistet i uke 31 pga morkakesvikt, så det er liksom ikke bare jobben i seg selv som er stress, men redselen for alt som kan skje mens jeg er på jobb.. Syns det er rart at man må være sykemeldt, jeg føler meg jo ikke syk, det er bare det at det er best for babyen å stresse ned… Som du sier, burde vært en egen gravidmelding, eller noe slikt for gravide.

    1. jannorama

      Og det er jo nettopp det svangerskapspenger skal være! Men når man må kjempe med NAV for å endre stønadsform, selv etter anbefaling fra lege eller jordmor, ja da er det jo noe fryktelig galt et sted!!!

      Lykke til med alt som ligger forran deg…

  4. Therese

    Hei. Jeg jobber i helsevesenet og jeg fikk svangerskapspenger fra ca uke 26. Prøvde å jobbe deltid, men dette funket ikke. Det var jordmor som hjalp meg med dette, hun var veldig på meg og sa at det viktigste var å tenkte på babyen, og ikke stresse eller løfte tung på jobb. Hun snakket også om det at om det skjer noe med meg etter fødselen, har jeg veldig få uker igjen å være sykemeldt.
    Lykke til med innspurten!

    1. jannorama

      Så bra!!! Det kan virke som det er «lettere» å få gjennom svangerskapspenger når man tradisjonelle tunge yrker, men sitter du på kontor, ikke klarer å utføre jobben pga graviditeten, så går man utelukkende på sykmelding. Virker som det mangler mye forståelse for når svangerskapspenger kan og skal brukes!

  5. Svangerskapspenger er dessverre altfor stor hemmelighet for de aller fleste. Jeg er helt enig i at jeg ikke kan forstå hvorfor det ikke er mer praktisert. Jeg fikk det fra uke 16 i forrige svangerskap, først i 60 % og fra uke 28 100 %. Jordmor skrev på skjemaet at reisevei (7 mil hver vei, med mye trafikk) kunne utgjøre livsfare for babyen på grunn av stress. Det gikk gjennom uten problemer! Jeg har også dessverre et tidligere svangerskap som ikke gikk bra på grunn av høyt blodtrykk, og etter det gikk jeg over i en sykemelding. Jeg nærmet meg da grensen for hvor lenge jeg kunne gå sykemeldt før andre tiltak måtte settes i gang, og jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle komme i den situasjonen på nytt ved neste svangerskap. Heldigvis møtte jeg forståelsesfull jordmor og lege, og etter litt forklaringer om svangerskapspenger var de helt enige i at det var den beste og riktige løsningen for meg. 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *