Holdningsendring

Under 20% av norges befolkning anser seg selv som feminister. I en hver diskusjon om likestilling eller diskriminering hører jeg minst ett menneske si; jeg er ikke feminist altså! Mange hevder feminismen er død, unyttig, utgått på dato. Etter gårsdagens opprivende Twitter-storm sitter jeg med følelsen av at feminismen er mer aktuell og nødvendig en noen sinne! Jeg bærer på et pikebarn – hvilken verden vil jeg at hun skal arve?

Når en i min nærmeste familie uttaler at kvinner ikke kan grille, i min sønns nærvær, så klikker det for meg. Det koker i hele kroppen min og jeg klarer ikke holde kjeft. Jeg oppfattes sikkert som gal og hysterisk, men jeg blir oppriktig opprørt. Jeg er nemlig hellig overbevist om at holdninger arves. Helt uten at vi tenker over det. Alt vi sier så barna våre hører det, suges inn som i små, tørre svamper, og lagres. De menneskene vi ser opp til preger alt vi tenker, sier og gjør – i mange år fremover. Som mor er det min plikt å si fra når usedvanlig tåpelige og direkte usanne ting blir fremmet om et menneske eller helt kjønn så mine barn kan høre det. Det er nemlig ikke greit at steinarldermentalitet overføres videre fra en generasjon til en annen i min familie. Det aksepterer jeg ikke.

Jeg vet at jeg ikke endrer en verden ved å klikke i vinkel over pølsegrilling, men jeg er helt overbevist om at bevisstgjøring er viktig. Og det er kun gjennom eksempelets makt at jeg virkelig får vist barna mine hva jeg mener. Jeg må skru, sage, måke snø, bli møkkete og ta avgjørelser. Ingeniøren må sy, vaske, lage mat og vise omsorg. Jeg må sette de på plass, de som spør forsiktig hvordan det egentlig går når mannen er hjemme i permisjon. For ingen spør pappaen om det går bra hjemme når mor har ansvaret! Og jeg må lære sønnen min om grenser, respekt og varsomhet – like mye som jeg må lære min kommende datter om det samme. For det er ingen selvfølge at jenter behandler gutter penere enn omvendt. Det er snakk om grunnleggende verdier og hvordan vi lærer barna våre å respektere alle sine medmennesker!

For hvorfor er det sånn at enkelte menn føler seg hevet over kvinner. At de har mer rett og betyr mer. Ett eller annet sted har de fått det for seg at det er greit å herse med halve jordas befolkning. Se ned på et annet menneske. Bruke fysisk overlegenhet som et verktøy for psykisk undertrykkelse. Jeg er ikke med på at dette kommer av seg selv. Og jeg aksepterer ikke at ikke samfunnet må ta sin del av ansvaret. Holdninger kommer fra et sted, og vi må sammen jobbe for å endre de som er pill råtne!

Vi må kollektivt ta ansvaret for at damer skal kunne ta bussen uten å bli klådd på eller få en eregert penis gnikka mot hofta. Vi må sammen sørge for at kvinner ikke blir tibudt jobber eller gode avtaler i yrkeslivet i bytte mot seksuelle tjenester. Vi må reise oss opp mot flåsete kommentarer i møterommet, åpenbar diskriminering av jobbsøkere, prinsesselego og jenteski. Og vi må sørge for at gamle og ubrukelige holdninger forblir usagt og ubrukt, selv over familiens grill på hytta.

Vi må få være de vi er, men vi må få være like mye verdt.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *