#jegharopplevd

Jeg har opplevd å bli kalt «jenta mi» i møter. Jeg er markedssjef. Jeg har opplevd at det forventes at jeg skriver referat. Jeg har opplevd å måtte forsvare at jeg kan grille selv om jeg er jente. Jeg har opplevd å bli sjikanert på det sterkeste fordi jeg har meninger – og er kvinne.

I dag har jeg opplevd å lese en urovekkende mengde av andres opplevelser på Twitter. Og selv om jeg vet at det skjer, så grøsser jeg. Og jeg krymper meg. Som uttalt feminist opplever jeg stadig vekk å bli belært om at feministen har utspilt sin rolle. At det ikke er noe poeng å kjempe så hardt lenger – det finnes ikke lenger diskriminering av kvinner. Men det gjør det, i aller høyeste grad. Diskriminering utelukkende på bakgrunn av kjønn. Og svært ofte med en tung seksualisert undertone.

Og sier man fra er man sytete. Man har ikke humor. Ser ikke poenget. Leter etter feil, tror vondt om alle andre, hater menn, er mest sansynlig lesbisk, barberer seg ikke og slenger egen menstruasjon etter tilfeldige forbipasserende. Minst.

Jeg har opplevd å bli fortalt at kvinner er for kravstore. At vi vil ha alt. At vi er så opptatt av perfeksjon. At vi bruker for lang tid på å finne mann, jobb, hus, bil, barn og ikke minst en stor formue. At vi strengt tatt burde ha det så godt om vi ikke blir gravide. At vi vil ha i pose og sekk; både barn og karriere. Eller det samme som menn da.

Jeg har opplevd en statsminister som syns kvinner i eget land overdriver når de reagerer på det de føler er et angrep på rettigheter. At vi fortsatt forbyr eggdonasjon fordi det er viktigere for oss å vite hvem mor er enn hvem som er far. At frihet for en familie er det samme som reduserte rettigheter til pappaperm og dyrere barnehageplasser. At HelseNorge sparer inn på kreftmedisiner til kvinner, antall fødeplasser og barseldøgn. Jeg har opplevd å se at jeg, som kvinne, betyr litt mindre, har litt mindre jeg skulle sagt, er litt mindre viktig.

Jeg har opplevd at menn sier fra når kvinner blir diskriminert. Jeg tror det er håp. Jeg tror vi kan komme de utdaterte holdningene til livs. De som gjør at menn tror de kan gjøre som de vil. Men det vil ta tid. I mellomtiden må vi åpne for å høre sannheten om hvordan det er der ute. Selv om det gjør vondt.

I dag har jeg opplevd å lese forferdelige ting kvinner opplever i likestilte Norge hver eneste dag. Jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.

Har du ikke gjort det enda, så syns jeg du skal gå gjennom alle historiene under #jegharopplevd på Twitter. Det skylder vi de som har turt å fortelle…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *