Bli med du også – så gjør vi det sammen!

Å være fler er en styrke. Nesten uansett hva du skal. Å kunne lene seg til noen, bli med andre. Føle seg som en del av et fellesskap eller bare ha en kompanjong. En partner in crime!

Jeg har fått meg det. En partner. Ei som heier på meg og som forteller meg at jeg er flink. Strengt tatt har jeg fått mange! Et par håndfuller med kvinner som hver dag sender meg meldinger eller snapper. Bilder av tomler opp eller løpende bein. Digitale heiarop og løfter om nok en treningsøkt. Eller et SPA-besøk. Eller en time for seg selv på sofaen uten dårlig samvittighet.

Jeg har fått selskap i mitt eget #Prosjekt2017!

Som du sikkert har lest så har jeg også jobbet litt med Hilde fra bloggen Bedre meg tidligere. Hilde har tatt den reisen jeg er på nå. Hun har allerede tatt tilbake livet sitt. Og hun jobber med å hjelpe andre til det samme. Men selv om Hilde på mange måter har kommet dit hun vil være, så er det fortsatt ting hun trenger å fokusere på. Som BALANSE. At livet ikke bare skal være trening og sunn livsstil. Eller å ha det skikkelig gøy. Eller gjøre noe bare for seg selv.

Dette er Hilde. Sammen skal vi gjøre 2017 til VÅRT år. Vil du bli med?

For det er jo nettopp det #Prosjekt2017 handler om! Å finne den balansen i livet som gjør at man er nok på jobb og nok hjemme. At man føler at man ikke brenner seg ut på det ene eller det andre. At det blir nok trening og nok hvile. Nok seg selv og nok andre. #Prosjekt2017 handler om å finne seg selv i en hverdag der man på et eller annet tidspunkt glapp taket på hvem man er. For det er så lett å gjøre!
I en hverdag der det kreves ufattelig mye av hver og en av oss er det fort gjort å glemme at man har et eget selv. Et selv som også trenger omsorg og kjærlighet. Et selv som trenger å bli sett.

Og om du ikke ser det selv, hvem skal se det da?

Jeg begynte 9. januar. Da var det min tur. Min tid. Og jeg har tatt tak i den tiden med begge henda. Og nå har Hilde og jeg bestemt oss for å stå sammen i prosjektet. Vi skal finne det som gir oss mest, og vi skal finne det sammen. Vi skal teste nye aktiviteter, nye opplevelser og nye produkter. Vi skal snakke sammen, om hverandre og til hverandre. Vi skal støtte hverandre og vi skal jobbe sammen for å lykkes i hvert vårt #Prosjekt2017. Og vi vil ha med oss deg!

Hva ditt prosjekt inneholder er helt opp til deg. Det trenger ikke handle om trening. Det trenger ikke handle om kosthold. Det kan like mye handle om å lese flere bøker, reise til steder du alltid har drømt om å se eller finne den hobbyen som gjør at livet gir enda mer mening. Men vi vil gjerne vite om det! Vi vil høre om ditt prosjekt, dine drømmer og dine mål. Vi vil at du snapper oss når du gjør noe fint og at du tagger oss med #prosjekt2017 om du deler noe gøy.

Og vi vil vite hva du syns vi bør teste for å komme enda nærmere vårt mål om å gjøre 2017 til VÅRT år! Har du en treningsform vi bør teste, et sted vi bør se? Mennesker vi burde snakke med eller bøker vi burde lese? Fortell oss om det – vi trenger tips!

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

Fra dagens tur. Bare for min skyld…
 

En hjelpende hånd fra Freska

I vårt hjem er en ting klinkende klart for alle; på torsdager vasker vi hus – og ingen får snike seg unna. Da skal det skiftes på senger, håndklær skal vaskes, huset skal endevendes og som premie får vi pizza til middag og vin til kvelds. Men med to barn, hund, lange arbeidsdager og et lønnlig håp om å klare å trene så begynner jeg å kimte kjepper i hjulene til VaskeTorsdagene.

Og jeg liker det ikke.

Jeg akter ikke å bruke helgene mine til hus- og klesvask. Det er helt uaktuelt å stjele den dyrebare tiden fra barna mine – og meg selv, og det strider mot hver eneste celle i kroppen min. Samtidig står jeg midt i #prosjekt2017 der nettopp min og vår tid står helt sentralt, og torsdagene har så langt gått fra å være ukas nest fineste til ukas desidert dårligste dag.

Det liker jeg enda mindre.

Så nå har jeg gjort det. Jeg har takket ja til å ta i mot hjelp hjemme. Selv om jeg strengt tatt mener at man må evne å vaske opp sin egen møkk. At man skal kunne håndtere det man eier, vite at man klarer å ta vare på sine egne ting. Jeg mener barna trenger å se at man ikke kan kjøpe seg ut av alt og jeg vil at de skal føle det samme som meg når de har rydda eget rom når de blir større.

Så da jeg dro hjemmefra i dag følte jeg på en skam. En skam over å etterlate et fremmed menneske i en uke med småbarnsfamiliens søl og støv.

Men dette fremmede mennesket var så søtt og allerede i full fart opp trappa før jeg hadde klart å komme meg ut døra. Hun smilte fra øre til øre og ønsket meg en god dag der jeg forsvant ut og opp til bilen. Og mens jeg satt i møte, og følte at jeg befant meg i en klassereise jeg ikke helt hadde valgt selv, så gledet jeg meg veldig til å komme hjem. Til å finne ut av hvordan følelsen av å få mange timer i gave ville være.

wp-1487869329542.jpg

Og det var akkurat det jeg kjente. En følelse av å tid. Tid til å gjøre det jeg vil. Tid til å jobbe ferdig. Tid til å være mamma. Tid til å kanskje til og med slappe av.

Jeg kunne synke ned i den nyoppredde senga. Jeg kunne speile meg i kjøkkenvasken og se klart og tydelig gjennom dusjveggen. Overflaten på kjøkkenvifta var renere enn renest og det var til og med vasket bak kaffemaskina.

Og jeg – jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville!

wp-1487788543155.jpg

Og ved å bruke Freska.no er du ikke bare sikker på at renholderne får pengene og velferdsgodene sine, men du kan også være sikker på at de tar hensyn til miljøet og gir tilbake til samfunnet. De dekker et større og større område av Norge og du kan sjekke om du kan få besøk av de søte Freska-ansatte der du bor her.

Akkurat nå får du også 20% rabatt på en vask om du vil teste Freska.no ved bruk av rabattkoden jannorama20, og hele 50% rabatt på første vask om du bestiller et abonnement på flere vask! Da må du bruke rabattkoden jannorama50.

Jeg må innrømme at jeg i alle år har vært ekstremt skeptisk til å kjøpe meg fra VaskeTorsdag, men etter denne opplevelsen er jeg helt sikker på at det ikke var siste gang jeg hadde VaskeTorsdagsHjelp hos meg!

Det er viktigere å få tid sammen i hjemmet vårt enn hvem som har vaska det…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

wp-1487788562837.jpg
 

En beinhard, indre motivasjon

Jeg puster hardt, jobber enda hardere. Jeg tar ut alt i øvelser jeg for bare noen uker siden ikke ante at eksisterte. Jeg går rundt i stua med strikk rundt leggene og rumpa rett ut. Jeg henter opp en indre motivasjon og galskap hver eneste dag – og jeg gjennomfører.

For det er en ting å komme i gang med trening. Det er noe helt annet å faktisk klare å fortsette. Jeg har kjent litt på det. Kjent at motivasjonen i februar ikke kan måle seg med den jeg hadde i januar. Jeg kjenner at jeg ikke lenger er like ivrig på å komme meg ut eller at jeg ikke spretter like fort inn i treningstightsen som for noe uker siden. Men å gi seg? Ikke pokker. Jeg skal fortsette – og det i lang tid fremover!

Jeg vet at jeg har en selvdisiplin som ikke svikter når jeg kommer hit. Jeg vet at jeg evner å løfte meg opp og ta meg sammen. Nå er treningen blitt en vane, og jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg tenker at jeg skal bryte den gode treningsrekka. Så da gjør jeg ikke det. Jeg skifter mens barna bader. jeg er klar når jeg har sunget siste strofe i nattasangen. Jeg går i gang når det er klart.

Men om jeg ville finne unnskyldninger så hadde jeg ikke hatt problemer med det! Jeg har for eksempel litt vondt i et kne. Det blir ikke verre av treninga, men det er der. Og så er jeg jo litt støl fra i går, for ikke å snakke om ufattelig sliten og trøtt etter oppussing av barnerom. Dessuten blir man jo mye mere rynkete når underhudsfettet har rent bort. Men det aller verste er jo all klesvasken som kommer som en evig føljetong etter all denne treninga. Det i seg selv er jo grunn god nok til å holde seg unna og heller slenge seg på sofaen med beina høyt og fjernkontrollen innenfor passe rekkevidde.

Men det blir ikke mitt år av det. Jeg føler meg ikke bedre av å gi meg. Jeg blir ikke en bedre mamma eller kone av å tenke at det jeg har gjort så langt er mer enn godt nok. For så langt har jeg fått mer energi, høyereliggende rumpe, løsere skjorteermer, litt for store klær, penere hud, bedre søvn og langt blidere barn. Og for å være helt ærlig – det veier opp for den vanvittige klesvasken!

Så nå, når jeg syns det er litt tungt å komme i gang, så tar jeg en titt i speilet. Jeg ser på treningsklærne som plutselig ikke sitter som pølseskinn lengere. Jeg ser på hun som smiler tilbake selv om posene under øynene er tydeligere enn noen gang. Og så åpner jeg Snapchat og ser på alle snappene fra dere andre som tar tilbake livene deres – sammen med meg. Og da blir jeg så glad! Og så blir jeg så stolt! Og så blir jeg så klar for den neste treningsøkta.

Vil du bli med meg på neste treningsøkt? Vil du lage ditt eget #prosjekt2017? Det er aldri for seint.  

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

 

Det komplette kaos

De siste dagene har jeg nesten ikke funnet veien opp eller ut. Jeg har gispet etter luft mens jeg har løpt mellom ærender og plikter. Gjøremålene har hopet seg opp som høye fjell og jeg har virkelig ikke ant hvor jeg har skullet begynne for å noen gang komme i mål. I går stoppa det opp.

Med hodet i hendene så jeg rett inn i de vantro blikkene til barna mine der de stod og ventet på å gå inn i bilen. På vei til barnehagen og årets karneval. En liten kanin og en fryktelig skummel løve – og en mor som akkurat hadde rygga inn i bilen til naboen. Det kjentes ut som jeg sank.

Det måtte jo komme. Dagene der jeg ikke lenger evnet å få alt til gå opp. Og det er helt greit. Det som rev i meg var ikke at jeg ikke fikk til alt, men hva det gjorde med meg som person. Hvordan jeg taklet mangelen på den gode alenetiden, den friske luften og den beinharde treninga! At jeg rett og slett mistet fokus og ble MER sliten av å ikke gjøre det som på mange måter sliter meg mest ut.

Og nok en gang slo det meg hvor viktig timingen av #prosjekt2017 har vært. Hvor viktig det var at jeg fokuserte på gode rutiner for og med barna, venta til det stadig gikk lengere perioder mellom hver sykdomsrunde. Lot hele familien hente seg inn etter barnehagestart og ny jobbsituasjon. At det å la alt det andre lande før jeg begynte å fokusere på meg selv har vært helt alfa og omega for å lykkes med det jeg ønsker å oppnå nå.

Og så må jeg si at gårsdagens aller beste opplevelse var Ingeniørens reaksjon når jeg ringte ham, på gråten, og fortalte hva som hadde skjedd… «Jaja, Janne, sånt skjer. Det er jo derfor vi har forsikring!» Du er, og blir, en god mann og pappa, kjære…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

For å bøte på gårsdagen har jeg trent med Hilde fra www.bedremeg.no
 

La hverdagsromantikken leve!

Det er lett å avfeie Valentines som noe herk. Som noe vi ikke trenger, noe handlesstanden har prakka på oss. Sannheten er vel at hverdagsromantikken ikke akkurat blomstrer over spaghettibollen og haugen med klesvask? Og at en dag i kjærlighetens tegn er akkurat det mange av oss har behov for!

Hos oss går altså denne dagen ganske stille for seg. Min urromantiske Hedmarking ser på ingen måte behovet ved å flotte seg noe særlig til denne dagen. Det hender kanskje at jeg kjøper en blomst eller to, men for å være helt ærlig så er vel det vel så mye til meg selv som til noen andre. Og sånn er det. Jeg sukker og ønsker meg flere overraskende kjærlighetserklæringer, små overraskelser og store opplegg som viser at han har tenkt masse på meg. Og han svarer med et like stort sukk. Over hvor håpløs jeg er.

Og kanskje er jeg det. Kanskje stiller jeg helt umenneskelige krav der jeg ønsker meg situasjoner som tatt rett ut av den mest romantiske film. Der jeg ser for meg å bli hentet på jobb, tatt med ut i det strålende solskinnet, servert de lekreste retter ikledd en fantastisk kjole han har kjøpt og som selvsagt passer perfekt! En opplevelse fylt til randen av alt jeg syns er fantastisk. Og å få lov til å oppleve noe helt magisk med han jeg elsker – og som han har planlagt!

Men det blir nok aldri sånn. Det kommer ingen helikoptre eller roser på jobb. Det dukker ikke opp noe som helst overraskende her jeg sitter og pumper ut tekster om robotstøvsugere og vindusvaskere. Nei, dagen er akkurat så uromantisk som den kan få blitt.

Og det er vel like greit. Så lenge vi husker å skape litt hverdagsromantikk en gang i blant.

Og i dag blir vel det å fortsette på barnerommet vi pusser opp. Der vi skaper en ny liten hule for våre to.

Egentlig er det jo veldig mye romantikk i det…

 

Det lille ekstra…

Jeg liker å se bra ut, hvem gjør ikke det? Selv om man har det travelt i hverdagen og livet flyr av gårde uten at du helt klarer å holde følge, så vil man jo aller helst våkne opp dritfresh og ta verden med storm fra du slår opp øynene. Det er vel ikke alltid det blir helt sånn.

Med kort hår og litt stiv hud våkner jeg stort sett med tidenes kråkereir på toppen av huet og en liten stripe tørka sikkel i munnviken. Jeg mer eller mindre krabber inn på badet i et tappert forsøk på å redde det som snart skal ut blant folk. Helt seriøst; dette synet kan potensielt sette en alvorlig støkk i mine egne barn!

Så når håret endelig er lagt og øynene er malt tydeligere, så føler jeg meg jo alltid litt bedre. litt mer på nett. Selv om klokka stort sett ikke har rukket å bli 07.00 enda, så ER det liksom litt håp! Etter en kopp kaffe etter fem begynner endelig synet å stille seg inn og livet faller sakte, men sikkert på plass. Og selv om jeg gjør en innsats hver dag, så er det noen ting som gjør livet hakket mer glamorøst enn det jeg rekker å gjøre en tidlig morgen. Det finnes ting som gjør at jeg fortsatt føler at jeg er en del av voksenlivet. Det der folk er våkne og tilstede!

Jeg stryker for eksempel en haug skjorter en gang i blant. For en stiv krage og brede mansjetter setter alltid en ekstra spiss på tilværelsen. Jeg farger bort de år håra og går jevnlig til frisøren. Jeg er lidenskapelig opptatt av sko syns livet blir veldig mye bedre med skjerf. Gjerne noen skikkelig store. Og så bruker jeg neglelakk. Alltid.

Og avskalla neglelakk – det er ikke lov!

Så av alle ting jeg virkelig prioriterer å bruke tid på, så står neglelakk skikkelig høyt oppe på lista. Det er sikkert både overfladisk og teit, men jeg føler meg mye mer velstelt og klar for dagen når jeg har pene negler med en fin farge. Tenk at noe så lite kan bety så mye?

Hva MÅ du gjøre for å føle deg bedre? For å føle deg fresh? Hva er ditt «Det lille ekstra…»?

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

 

Min absolutt største skjønnhetslast!
 

Hvem skal du være – hvis du glemmer å være deg..?

Det er ikke lett å være seg selv. Det er ikke lett å holde på den man en gang var når dagene fylles opp av plikter og forventninger, når rollene blir flere og livet fylles til randen. Hvem skal du være, om du ikke klarer å være deg selv?

Det snakkes så mye om at småbarnslivet inneholder forsakelse. At man har valgt å få barn, og derfor må man stå i det. Holde ut! Være der for barna og sørge for at de har det bra. Man begynner kanskje å dusje på kvelden, for da slipper man det stresset om morgenen. Man dropper treninga for man må brette tøy og smøre matpakker. Man sparer til langt hår fordi det er så praktisk å bare kunne ta det i en strikk, enda man ser helt rar ut med langt hår…

Denne tiden får jeg aldri igjen.

Nei, vi får aldri tiden med de små barna våre igjen. Men blir de bedre og mer verdifulle av at vi ofrer alt vi liker? At vi setter oss selv på sidelinja og blir tilskuere til eget liv og egne barns oppvekst? Får barna våre en bedre barndom av at mamma ikke klipper håret sitt eller tar vare på seg selv?

Det går så fort.

Ja, det går fort. Men samtidig som det går fort, så er det mange år. Det er mange dager med forsakelse om du bare skal leve på dine barns premisser. Og hvem er du da? Den dagen barna lukker døra bak seg og ikke kommer tilbake før til middag neste søndag? Skal du da samle trådene fra et liv du ikke lenger husker og satse på at mannen din kan hjelpe deg til å lete frem spenningen og gleden?

Jeg tror ikke småbarnslivet er tiden for de aller største krumspringene, selvrealisering eller livsendring. Men jeg tror ikke småbarnslivet blir noe bedre av at vi setter oss i en krok og tenker at vi skal ta oss frem «når ungene blir større».

Det er en tid for alt, men det er alltid en tid for å ta frem body lotion-flaska fra 2011 og se om den klarer å trekke inn i huden. Det er alltid på tide å si at man vil gå seg en tur eller ta seg et bad.

For hvem skal du være – hvis du glemmer å være deg?

Bli med på mitt #prosjekt2017. Bli med og gjør dette til ditt år! Og del om du kjenner deg igjen…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

 

Hjemmetrening FTW!

Å ha besøk av Hilde (BedreMeg) er en av de største energiboostene jeg har hatt på lenge! For selv om jeg var som en liten skygge av meg selv dagen etter, så følte jeg at jeg satte to streker under et svar. Og ikke minst et stort utropstegn bak #prosjekt2017. Dette er så riktig for meg nå!

Vi snakket mye om det med å finne tid til å ta vare på seg selv i går, og for meg har det gitt en helt ny gnist i livet. Det er ikke så mye som skal til. Noen ganger kan det være nok å bare begynne med å sette av tid til å bruke body lotion. Igjen. For meg var det nesten halvannet år siden sist…

Å snakke med Hilde om trening, livsstil og ikke minst hverdagen er veldig godt på så mange plan. Men det aller viktigste vi gjorde på torsdag, var å finne noen nye og effektive hjemmeøvelser til meg og hele kroppen. Jeg har jo fulgt Trines Treningsgledes mange supre styrkeprogram på Facebook så langt, og for meg har det vært helt gull verdt å ha med seg en trener som teller opp og ned og pusher meg videre. Men nå er jeg så godt i gang, og jeg ville så gjerne få en liten utfordring; og det fikk jeg!

Bestillingen til Hilde var klar:

  • Det må være enkelt
  • Jeg må slippe å kjøpe masse dyrt utstyr
  • Jeg må kunne gjøre det i egen stue
  • Og det må gi resultater selv om det bare tar 30 minutter å gjennomføre (!)

Og jeg fikk som fortjent… For å få utbytte av denne økten trenger du bittelitt utstyr. jeg har kjøpt et rimelig sett håndmanualer på Jula. Du finner det også på XXL, Biltema, Clas Ohlsen og så videre, men du kan også bruke fylte halvannenlitersflasker om du ikke har trent så mye før. I tillegg var jeg så heldig å få en strikk av Hilde og så fikk jeg låne to Catslides. Førstnevnte bør du kjøpe, men det koster under 100,-, men Catslides kan du erstatte med noen vanlige kluter eller et par ullsokker av den gamle gode sorten.

Og øvelsene – de skal jeg selvsagt dele med deg her!

Oppvarming:

  • 10 x helt vanlige knebøy. Husk knærne over tærne og rompa rett ut!
  • 10x knebøy, med knehev (ned i bøy, opp med kne mot skulder)
  • Står på catslides eller ta på ullsokkene og gli sidelengs med store steg. Dette kjenner du på innsiden av låra/lysken!

1. sett

  • 10 x utfall fremover (med vekter)
  • 10 x enarms skulderpress, 10 stk pr arm!

2. sett

  • Sidegange med strikk.
    • Strikken må være ganske langt nede på leggen og knærne MÅ være over tærne når du går bortover. Denne er SUPER om du liker å løpe/jogge da den bygger opp musklene rundt knærne og i setet.
  • 8 x flies (ligg på rygg på en puff eller benk. Armene rett ut, med vekter, løfter opp og samler vektene foran kroppen)

3. sett

  • Benløft på benk
    • Ligg på magen på en puff eller benk og løft beina opp. Strammer opp den berømte rompa.
    • Pass på at du får holdt deg godt fast!
  • Roing med vekt, en arm ad gangen
    • Stå med kne og arm på puff eller benk, stabiliser i rygg og løft opp 10-12 rep.

4. sett

  • Rotasjon med løft (sitt i båt, bruk vektskive eller flaske, roter mot hver side 10 rep. og løft opp 10 rep. Gjenta)
  • Planke, 10 sek. pause mellom hver
    • 20 sek vanlig
    • 20 sek løft opp på hender og ned igjen
    • 20 sek trekk annethvert bein opp mot arm

Alle øvelsene gjøres i sett a 10-12 repetisjoner. Gjør hvert sett to ganger før du går videre til neste sett. Dette vil ta ca 30 minutter, og når du er ferdig så er du FERDIG!

Med mindre du er gjennomtrent herfra til månen lover jeg deg at du vil kjenne dette!

Og husk – det er bare du som bestemmer hvor god effekt du vil få av hver øvelse… Lurer du på noe med øvelsene eller vil ha enda mer inspirasjon – ta en titt på Hilde sin blogg! Hun kan også sette opp et eget opplegg på både kosthold og trening kun for deg. Send henne en mail så får du oversikt over priser og hva hun tilbyr.

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

 

#prosjekt2017 – vol. 2

Jeg skal være den aller første til å innrømme at jeg har styrt unna all form for hjemmetrening som om det var sjølveste pesten som truet ved min dør. Med store stuevinduer og en lettere kritisk ektemann har jeg rett og slett følt det som fullstendig uaktuelt å drive med akrobatiske krumspring på eget gulv. Jeg tar det tilbake!

Jeg har også lenge hatt et ønske om å gjøre noe nytt og gøy på bloggen. Jobbe med noen av de andre superdyktige bloggerne jeg kjenner. Være litt kolleger sånn skikkelig og på ordentlig! Og nå blir det faktisk sånn!!!

Kjenner du ikke BedreMeg – Hilde enda, så er det bare å glede seg!

Hilde er ei av de første jeg møtte i bloggverdenen. Plutselig stod hun foran meg og var en helt ekte treningsblogger. Ei med vind i håret og en guts du ikke har sett makan til. Hilde har reist seg etter så alt for mange fall. De første fikk hun da hun fortsatt bare var et barn. Og så som ungdom. Og nå som voksen. Ting går liksom ikke på skinner for Hilde. Hvert fall ikke alt, men ingenting knekker denne dama. Ingenting!

Hun reiser seg, børster av seg støvet og tørker tårene. Hun søker hjelp og tar i mot med åpne armer. Hun har tatt seg en utdannelse og starta for seg selv. Hun er blogger, PT, mamma og kjærste. Hun deler det vonde – og hun deler det gode. Hun forteller om livet som barn av en alkoholiker, og hun forteller om kampen for å få være mamma til sine to vakre barn.

Hilde vil ha det bra. Hilde vil passe på seg selv og ta vare på det som er viktig for henne. Hilde gjør akkurat det jeg har begynt på nå, og det er så vanvittig inspirerende! Og som PT og mamma har hun mange tanker og synspunkter på dette med slanking, kroppsfokus, dietter, livsstilsendringer, trening, kosthold og bevissthet i småbarnstilværelsen. Og den skal vi snakke om!

Allerede i morgen, torsdag 2. februar kl 12.00, vil vi ha vår første Live sending på Facebooksiden til BedreMeg og Jannorama. Vi vil presentere oss og bli litt kjent med hverandres lesere, og vi vil snakke litt om det å ta rev i seilene og begynne på en livsstilsendring eller et mer aktivt liv. Vi vet at dette ikke er verdens aller beste tidspunkt for alle, men videoen vil bli liggende tilgjengelig i ettertid også.

Og så skal vi selvsagt trene! Hilde skal vise meg hvordan jeg kan trene enda mer effektivt og gøy hjemme sånn at jeg ikke mister motivasjonen og når enda flere mål enn jeg allerede har gjort!

Vil du bli med? Vil du være med oss og ta tilbake både kroppen og egentiden?

Jeg skal hvert fall la 2017 bli året der jeg fant meg selv igjen!!!

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

Fra da Hilde og jeg ble ordentlig kjent for nesten nøyaktig ett år siden!
Fra da Hilde og jeg ble ordentlig kjent for nesten nøyaktig ett år siden!
 

Vel overstått…

Så har vi feiret deg i til gangs. Min helt fantastiske lille, store fireåring. Du har ventet og forventet. Du har pilt rundt som bare fireåringer kan og du har slitt med nattesøvnene av ren oppspilthet. Å få ta del i din glede har vært helt magisk!

For det er noe helt spesielt med å følge dine steg inn i verden. Å få bli med deg på din reise fra en liten fugleunge med dystre leger rundt senga di. At det lille menneske som så så perfekt ut, skulle være så sykt, var umulig å forstå. Og helt umulig å akseptere. At du sitter her, helt frisk, og feirer fireårsdagen din, er ikke mindre enn helt utrolig.

Du har så mye å gi. Og vi er så heldige som får. Latteren din er den fineste lyden jeg kjenner. Hendene dine som stryker meg over kinnet er den beste berøringen jeg kan kjenne. Når du ligger i senga di i helgene og galer som en hane for å fortelle alle at dagen kan begynne, klarer jeg ikke å la vær å smile for meg selv. Uansett hvor tidlig kroppen min syns det er. Og når du holder rundt lillesøsteren din, og snakker til henne sånn som du har hørt at vi gjør, ja da ser jeg på pappaen din og så ler vi stille sammen.

Du blir jo forbanna på meg også. Du brøler og vræler, du kaster ting og slår i bordet. Du blir så sinna at det lyser av deg og du er så treig at det går helt trill rundt for meg noen ganger. Det er ingen jeg blir sintere på, sånn rent bortsett fra faren din, og det er heller ikke mange som utfordrer meg på så mange nivåer som du gjør.

Men aller mest, min fine lille mann, så gjør du meg så uendelig takknemlig. Så rørt. Så betatt.

Du er et helt spesielt lite menneske. Med en helt spesiell liten plass i hjertet mitt. En plass som for alltid bare vil være din. Og som vokser seg større for hver dag som går.

Takk for at jeg har fått være mammaen din i fire år allerede.

Jeg kunne ikke tenkt meg å være noe annet…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat